Feminister mener Sonja bryter med klassiske kjønnsrollemønstre

Unge feminister og kongemotstandere mener dronning Sonja ville blitt elsket om hun hadde vært mann.

(Intervjuet av Åshild Eidem i Aftenposten 06.07.2007.)

«Kongehusets adm.dir.» var tittelen på kommentarartikkelen i Aftenposten onsdag. «Hun ble en dobbeltarbeidende moderne mor med en blytung lederkarrière i 40 år. Likevel er hun aldri blitt noe i nærheten av et feministisk forbilde i Norge.» skrev debattredaktør Knut Olav Åmås.- Sonja er med på å bane vei for damer som har lyst til å ta litt plass – til og med på bekostning av mannen sin. Men fordi samfunnet ikke tåler sterke kvinner, tråkker vi på henne. Hadde Sonja vært mann, ville vi elsket den dronninggemalen som turte å bane vei for kunst, kultur og integrering. Vi ville beundret ham nesegrust, sier Christin Aamodt, NRK-journalist og tidligere redaktør i den feministiske radiokanalen radiOrakel. Aamodt er mot monarkiet. Men:

– Når vi nå engang har monarki, fyller hun rollen som dronning innmari bra. Hun viser seg som intellektuell, smart og sterk. Men fordi hun er flink og tydelig i en posisjon hvor hun tradisjonelt skulle vært usynlig, blir hun fremstilt som en heks. Først blir hun hetset fordi hun ikke er en søt, hyggelig kone – og så får hun kjeft for at hun er for flink. Det blir en dobbeltstraff.

Motstand.

Også feminist, republikaner og Ny Tid-redaktør Martine Aurdal mener dronning Sonja får pepper for å markere seg i offentligheten.

– Alle som bryter med den klassiske kjønnsrollemodellen i vårt samfunn i dag møter motstand. Men dette er blitt bedre i løpet av Sonjas tid som dronning – om enn ikke først og fremst på grunn av henne. Sonja kan ved hjelp av sin symbolske makt ha vært en av dem som har bidratt til å endre dette bildet. Hun har skapt seg rom og plass, både internt som en slags sjef på Slottet, og i offentligheten – blant annet på kulturfeltet. Hun har ikke bare sittet bakerst og holdt kjeft, sier Aurdal.

I sin kommentar om dronning Sonja skriver Åmås blant annet at «Sett utenfra virker hun feilfri, uten en ripe, bare flink. Hun støter mot mange nordmenns mistro til svært sterke kvinner.» Et eksempel på dette mener Aurdal er at Sonja som fersk dronning var uønsket på Stortinget, fordi hun var for dominerende og tok for mye plass, slik Aftenposten skrev tirsdag.

Pyntedukke.

– Hun kan lett ha blitt sett på som pyntedukke i pen kjole, uten at man har interessert seg for hennes rolle som leder på Slottet og det beinet i nesen hun tross alt har, sier Aurdal.

– Er hun et feministisk forbilde?

– Jeg vet ikke om man blir et feministisk forbilde av å gifte seg inn i en kongefamilie. Men hun har helt åpenbart måttet kjempe seg gjennom gamle strukturer for kjønn og klasse. Kanskje har hun vært et feministisk forbilde for Mette-Marit.

– Uvirkelig.

Siri Lindstad, nykronet redaktør i det feministiske tidsskriftet Fett, synes det er svært interessant at Knut Olav Åmås diskuterer dronning Sonja som et forbilde, men klarer selv ikke å relatere seg til henne.

– Hun er litt uvirkelig for meg. Hun har en så spesiell rolle at det er vanskelig å speile seg i henne, sier hun, og legger til:

– Men jeg tror ikke dronning Sonja hadde fikset den rollen hun har hvis hun ikke hadde vært en sterk kvinne med en markant personlighet.

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *