Far vender hjem

Hvem: filmviter Anne Gjelsvik

Hva: farsroller i amerikansk samtidsfilm

Hvordan: ser film. Mye film.

(Publisert som feltrapport i Forskerforum 5/12).

Det var i utgangspunktet for egen fornøyelses skyld at Anne Gjelsvik fant seg en film på Trondheim kino denne dagen i 2010.

– Jeg tenkte jeg bare skulle slappe av og ha det morsomt. Men nei, forteller Gjelsvik, professor i filmvitenskap ved NTNU.

Filmen var Inception, en ekstraordinær og spektakulær science fiction-film, der Dom Cobb (spilt av Leonardo DiCaprio) er verdens beste på såkalt «extraction» – å bryte seg inn i folks drømmer og stjele ideer. Det har gjort ham til en av Amerikas mest ettersøkte menn, men har også ført til at han har mistet familien sin. Nå er hans høyeste ønske å komme hjem til barna. Dermed våknet nok en gang forskeren i Gjelsvik, der hun satt i kinosalen.

– Plutselig ser jeg fedre overalt, konstaterer hun.

Færre ensomme ulver

Han er nemlig i godt selskap, Dom Cobb, og er bare én av mange filmkarakterer på Gjelsviks stadig lengre liste over forskningsobjekter. I amerikansk samtidsfilm vender utallige menn i disse dager hjem til barna sine, for igjen å bli fedre og dermed helstøpte mennesker.

– Bare se på actionfilmene. De har tradisjonelt handlet om den ensomme, individuelle mannen som har et prosjekt han skal løse, gjerne på egen hånd, og som er uavhengig av alt og alle. Nå ser vi hvordan drivkraften for det mannen gjør, stadig oftere er å komme hjem.

Men de kommer ikke hjem nødvendigvis fordi og kona og barna trenger dem.

– Nei, det er først og fremst mennene selv som trenger barna og hjemmet, og det fellesskapet og tilhørigheten som hjem og barn representerer, poengterer Gjelsvik.

Fraværende mødre

Gjelsvik er en av elleve forskere som jobber sammen i humanioraprosjektet Forhandlinger og strid. Ett av spørsmålene som stilles i prosjektet, er hva tradisjonelle, men også i stor grad feministiske, forståelser av kunst og kunstfeltet har oversett eller ikke vært i stand til å beskrive.

For Gjelsviks del er en erkjennelse for eksempel at hun «leser» mennenes tilbakekomst til hjemmet annerledes enn hva mange av hennes amerikanske filmviterkollegaer gjør.

– Det at den amerikanske filmen akkurat nå er så opptatt av familier og fedre, tolker de jevnt over som en konservativ backlash, en nostalgi der man ønsker seg tilbake til kjernefamilien, med en patriark og mannlig hovedforsørger. Men jeg er ikke enig i at det er det filmene forteller. For det er ikke kjernefamilien som styrkes, men relasjonen far og barn.

Mødrene er nemlig påfallende fraværende i disse filmene. Ofte er det nettopp fraværet deres som gjør at mennene må komme hjem.

– Kvinnene kan være syke, døde eller bare bortreist. Det er som om de må ryddes ut av historien for å sannsynliggjøre mannens nye omsorgsrolle og gi ham rom til å breie seg mer ut. Det interessante er for øvrig at filmene generelt ikke gir kvinnene skylden for at mennene ikke har fått den omsorgsrollen før nå, med Fatal Attraction fra 1987 som et berømt unntak. Det er mennene selv som må ta på seg skylden for at de ikke har vært nok til stede.

Vern mot katastrofene

Gjelsviks materiale for prosjektet Forhandlinger og strid er filmer fra år 2000 og fram til i dag. Men i sin forskning for øvrig ser hun på filmer også fra før 2000.

– Amerikanske forskere setter ofte et skille mellom før og etter 11. september 2001, og de er opptatt av hva som har skjedd med omsorgsrollene i familien etter terrorangrepene. Men jeg mener å kunne hevde at fedrene begynte å komme hjem på filmlerretet allerede før det. Det begynte så smått i 1980-åra, med filmer som Kramer versus Kramer og The Champ, som riktignok begge er fra 1979, men hvor det å være far altså blir et hovedtema.

Lenge var disse filmene likevel mer et unntak, men også derfor profilerte eksempler på noe nytt, ifølge Gjelsvik.

– Men så, utover i 1990-åra, blir farsrollen stadig viktigere. Dette skjer samtidig med at actionfilmen blir etablert, spesielt gjennom undersjangere som katastrofefilmer.

I 1990-åra var Hollywood spesielt opptatt av tusenårsskiftet som nærmet seg, og som kunne representere en trussel.

– I katastrofefilmene skjer det stadig oftere at det oppstår en ytre trussel mot familien, det være seg dinosaurer, vulkaner, aliens eller jordskjelv. Independence Day fra 1996, der aliens invaderer jorda, er et godt eksempel. Heltens prosjekt blir å forsvare familien, og da først og fremst barna.

Etter hvert som farsfiguren blir stadig viktigere i mer hverdagslige filmer, flytter også de tidligere actionskuespillerne på seg. Will Smith, som var en av heltene i Independence Day, dukker for eksempel opp som alenefar i den rørende filmen The Pursuit of Happiness fra 2006.

Må læres opp i farsrollen

Family Man (2000), About a Boy (2002), About Schmidt (2002), Pursuit of Happiness (2006), Martian Child (2007), The Kids Are All Right (2010). Listen kan gjøres lang over filmer etter tusenårsskiftet der mannen på et eller annet vis kommer hjem. En av årets Oscar-vinnere, The Descendants, med George Clooney i hovedrollen, er ett av de nyeste eksemplene.

Men å være far er noe som må læres. Mannen må gjennom en prosess, der ingenting er naturlig gitt. For farsrollen forløses sjelden med en fødsel.

– Det er interessant å se i hvor liten grad biologi spiller en rolle. Barnet kan egentlig bare dukke opp i mannens liv. I komediene kan det være snakk om babyer eller veldig små barn, slik som i Knocked Up (2007) og Hangover (2009), og da ligger gjerne komikken i mannens klønethet. Men i dramafilmene er barna gjerne litt større, store nok til å italesette det som måtte være av problemer i relasjonen til faren. Det er i det hele tatt slående hvordan barna jevnt over representerer det langt mer fornuftige og kloke enn det de voksne står for.

Middelaldrende menn på veien

Mannen må rett og slett ut på en dannelsesreise, også billedlig talt.

– Den amerikanske road movien er en egen, viktig sjanger som ofte dreier seg om å finne seg selv. Tradisjonelt har den handlet om unge mennesker, enten unge menn eller unge par, hvor utgangspunktet er å reise hjemmefra for å finne seg selv og en helt egen frihet. Det morsomme er at det nå har kommet en undergruppe av road movier, der vi finner middelaldrende menn som legger ut på veien for å komme hjem.

Det vil i praksis stort sett si å finne tilbake til en voksen datter, som ofte er i trøbbel av noe slag, og der mannen nå får anledning til å trå til og være til hjelp og slik vise seg som en god far. Tenk bare på Jack Nickolsons rollefigur i About Schmidt (2002). Warren Schmidt har akkurat gått av med pensjon, kona dør brått, og Schmidt kjenner seg generelt unyttig. Da er det han etter hvert innser at han i alle fall kan dra og oppsøke datteren og være der for henne, ettersom hun er i ferd med å gifte seg med en håpløs fyr.

– Når jeg underviser i amerikansk sjangerfilm, peker jeg på hvordan man har et hovedprosjekt, der helten skal løse en konflikt, men hvor det også nesten alltid er et heteroseksuelt kjærlighetsforhold som bitema. Men i alle disse pappafilmene, som jeg har døpt dem, blir dette bitemaet tonet mer ned.

For ja, alle mennene er heteroseksuelle. Men seksualiteten har i seg selv liten, om noen, plass i disse filmene. Mannen behøver som nevnt ikke engang være biologisk far til barnet han får en relasjon til, og kvinnen i hans liv er stort sett veldig fraværende. Pappafilmene handler kort sagt ikke om Det heteroseksuelle paret.

– I filmene der barnet er en voksen datter, overtar hun på mange måter den tradisjonelle kvinnerollen, som en som trenger hjelp. Det kan absolutt leses som et konservativt trekk, dette at jentene er svake og trenger beskyttelse.

Fedre også utenfor lerretet

Også i det virkelige livet finnes stadig flere eksempel på hvordan menn plutselig framstår som fedre framfor noe annet.

– Bare tenk på alle disse som for ti år siden var de fremste sexsymbolene, og kanskje fortsatt er det – Brad Pitt, Tom Cruise, Johnny Depp. Nå ser man dem nesten ikke i media uten et barn på armen, påpeker Gjelsvik.

Prosjekt: «Home Is Where the Father is». Institusjon: Institutt for kunst- og mediefag, NTNU. Fagretning: Filmvitenskap. Metode: Næranalyse. Finansiering: Norges forskningsråd. Publiseringsform: Bøker, artikler. Uunnværlig verktøy: DVD-er. Ny kunnskap: Ifølge amerikansk samtidsfilm blir hjemmet og alt det representerer av omsorg og fellesskap, stadig viktigere om mannen skal framstå som et helstøpt menneske.

Forhandlinger og strid

  • tverrfaglig prosjekt
  • ser på betydningen av kjønn i kunst, estetikk og kulturell offentlighet
  • forskere fra universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø samt NTNU
  • finansiert gjennom Forskningsrådets KULVER-program (2008–2012), som skal bidra til å belyse problemstillinger knyttet til kulturell verdsetting.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *