Bilen har blitt min viktigste kulturscene

Plutselig er nærmeste matbutikk 20 minutters kjøring unna. Jobbavtalene mine er sjelden mindre enn en time unna – stort sett mer, og da med bil. Å flytte til innlandet har derfor gitt meg et helt annet forhold til bilkjøring, og til hva bilen min kan brukes til.
Å forflytte meg fra et sted til et annet er selvfølgelig den mest åpenbare nytten av bilen.
Men underveis, under forflyttingen fra sted til sted, har bilen vist seg å være en formidler av kultur som jeg ikke hadde sett for meg da jeg vinket farvel til Oslo-trikken og grønnsaksbutikken på hjørnet.
Jeg har begynt å sluke lydbøker.
Jeg hører på radioteater.
Jeg hører på podcasts.
Jeg hører på musikk.
Og av og til hører jeg på radioen.
Bilen på Gjøvik

Denne uka har jeg, takket være bilen og forflytningene hit og dit, hørt ferdig Mørke hjerter av Hanne Kristin Rohde og er nå godt i gang med Bienes historie av Maja Lunde på lydbok. Jeg har hørt NRK Radioteatrets dramatisering av Anna Karenina (kan lånes på biblioteket!), som et vorspiel til Nasjonalballettens kommende forestilling basert på nettopp denne romanen av Tolstoj. Jeg har hørt på en plate med Simin Tander, som jeg skal oppleve live i Biri kirke 5. februar sammen med Tord Gustavsen og Jarle Vespestad. Og jeg har hørt en episode av Stil fra svensk P1 som podcast.
All denne kulturen var selvfølgelig tilgjengelig også da jeg bodde i Oslo og forflyttet meg ved hjelp av kollektivtrafikken eller egne bein. Men jeg får en helt annen opplevelse når lyden av kulturen strømmer ut i et rom – selv når rommet ikke er større enn bilkupeen – sammenlignet med når lyden kom gjennom små propper i ørene. Og mens øreproppelytting på buss og tog fikk meg til å føle meg asosial og avvisende overfor mine medreisende, blir stemmen(e) som fyller bilkupeen derimot et selskap i et rom der jeg nå en gang uansett er alene. Sist, men ikke minst: Jeg satt sjelden en time av gangen på trikken i Oslo. Der var det inn og ut og hit og dit, med en masse som skjedde rundt meg til enhver tid.  Nå sitter jeg stille fra A til B og klarer dermed å finne roen som skal til for virkelig å «forsvinne» inn i et hørespill, der det eneste som kan stjele oppmerksomheten min er en elg i veikanten eller en brøytebil.
Neste uke skal jeg kjøre både til Lillehammer og Oslo. Det blir med andre ord en god kulturuke.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *