Barnas eget akademi

De åpnet med et pang! Forelesningen om partikkelfysikk ble en suksess, og siden har ungene strømmet til Juniorakademiet på Toten.

(Denne artikkelen ble først publisert hos Fabelaktig formidling.)

Det er tidlig formiddag en snørik lørdag i februar. Utenfor inngangen til storsalen står en rad med unger og tripper. De venter alle på å få komme inn på månedens forelesning ved Juniorakademiet.

– I alt er det over 550 barn som er medlem av akademiet nå, forteller Lisbeth Eilertsen, bibliotekar og prosjektleder ved Fyrverkeriet kulturhus i Vestre Toten kommune.

– På den første forelesningen, høsten 2014, hadde vi invitert professor Are Strandlie fra daværende Høgskolen i Gjøvik til å komme og snakke om partikkelfysikk. Det kom 155 unger! Vi stod bare og måpte. Siden har det vært mellom 100 og 200 unger hver gang.

Voksne ingen adgang
Inne i storsalen står geolog Olivier Galland klar til å fortelle om alt han vet om vulkaner. Han er en av tre forskere som dette semestret har sagt ja til å komme og snakke for de unge medlemmene av Juniorakademiet, som alle er mellom 8 og 12 år. Voksne har absolutt ingen adgang til salen i den timen forelesningen varer. Sist gang, da teknologidirektør Onno Verberne fra NCE Raufoss var på akademiet og foreleste, var det en ivrig pappa som pent måtte avvises. Han gikk slukøret ut, mens ungene fikk lære alt om Bloodhound, verdens raskeste bil. Før dagens forelesning blir det derfor opplyst fra scenen om at en journalist fra Fabelaktig formidling aller nådigst har fått snike seg inn på bakerste rad.

Juniorakademiet drives av Fyrverkeriet bibliotek, etter inspirasjon fra Barneuniversitetet i Trondheim.

– Vi vil jo gjerne at ungene skal lese. Men vi tenkte at i stedet for å presentere bøker, presenterer vi emner de kan bli interesserte i, for så å lete etter bøker om temaet. Vi prøver oss med andre ord den andre veien, forteller Eilertsen.

Utstilling av bøker.
Utstilling av bøker.

Inne på biblioteket, vegg i vegg med storsalen, står det da også allerede en utstilling klar med bøker om vulkaner, i tilfelle noen ikke har fått nok etter forelesningen.

Samarbeid med næringsliv og akademia
Tre ganger i semestret inviteres det til forelesning. Juniorakademiet samarbeider nært med det som nå er NTNU Gjøvik (tidligere Høgskolen i Gjøvik) og næringsklyngen NCE Raufoss.

– NTNU og NCE Raufoss bidrar med én foreleser hver i semestret, og så bekoster vi den tredje. Dermed er dette økonomisk mulig å gjennomføre. For et lite bibliotek som vårt hadde det vært umulig å honorere seks forskere i året.

Dagens foreleser, Olivier Galland fra Universitetet i Oslo, er det Fyrverkeriet selv som har funnet fram til.

– Vi tenkte at vulkaner er noe ungene var interesserte i, og dermed lette vi etter en som kunne alt om temaet.

Og Galland var ikke vanskelig å be.

– Jeg er opptatt av å dele kunnskap, og gjerne til barn. Om vi vil rekruttere neste generasjon forskere, er ungene ved Juniorakademiet midt i blinken. I den alderen er de jo så entusiastiske!

Han snakker av erfaring, for selv ble han vulkanfrelst som tiåring. I 1988 var han en helt alminnelig liten gutt i den helt alminnelige lille, franske landsbyen Bourg-en-Bresse. Men så en dag kom ekteparet og vulkanforskerne Katia og Maurice Krafft på besøk til landsbyen og holdt foredrag. De var pionerer i å filme, fotografere og gjøre lydopptak av vulkaner under utbrudd og skulle senere, tragisk nok, omkomme i en lavastrøm.

Men lille Olivier ble helt solgt den dagen.

Merkevarebygging
Kanskje er det et barn i salen som har en lignende opplevelse denne lørdagen. Det mangler i alle fall ikke på engasjement hos publikum. Hender farer i været i ett kjør, og spørsmålene hagler over Galland innimellom videoene og bildene han viser: Hva heter verdens minste vulkan? Har du hørt om Pompeii? Ikke sant at flytende lava først kalles magma?

– Jeg tror en suksessfaktor har vært nettopp det at dette er ungenes arena. De får være i fred for voksne inne i salen. Samtidig er det jo noe veldig rart, dette her. All moderne pedagogikk tilsier jo at ungene skal medvirke og delta, men her sitter de bare og får gammeldags undervisning. Vi er litt overrasket selv over at det har fenget så mye, sier Eilertsen.

Lisbeth Eilertsen. Foto: Per-Erik Bjørnback.
Lisbeth Eilertsen. Foto: Per-Erik Bjørnback.

De er strenge på aldersgrensene. Den måneden man fyller 13, har man blitt for gammel for akademiet.

– Samtidig har vi vært bevisste på å ikke snakke om trinn eller klasse, bare hvor gamle ungene kan være. Dette skal være noe annet enn skolen. Vi krever heller ingen underskrift fra foresatte på at de skal få bli medlem. Her skal vi ha så lav terskel som mulig. Har ungene selv lyst til å komme, skal de få lov til det.

Sist, men ikke minst peker Eilertsen på den jobben de har gjort med å drive merkevarebygging av Juniorakademiet.

– Vi skaffet oss umiddelbart et domenenavn og opprettet en hjemmeside, og vi fikk en lokal grafisk bedrift til å utforme logo og informasjonsmateriell for oss.

Og så har klokken blitt tolv, og forelesningen er over. Ut av storsalen velter ungene, mange av dem med retning biblioteket og hyllen med vulkanbøker.

Forelesninger ved Juniorakademiet så langt 2014–16:

  • Are Strandlie: Bitte små og veldig raske partikler
  • Ola Jensrud: Hvorfor faller ikke ting sammen?
  • Selda Ekiz: Fysikkshow med Selda!
  • Simon McCallum: Framtidas spillteknologi
  • Svein A. Hjelmtvedt: Alt kan printes i 3D
  • Jørn Hurum. Aper i Tyskland, monstre på Svalbard og skorpioner i Norge
  • Liv Arnesen: I medvind og motvind i Arktis og Antarktis
  • Sebastian Dransfeld: Robotteknologi
  • Jacqueline K. Andersen: Den utrolige kroppen
  • Onno Verberne: Bloodhound, verdens raskeste bil
  • Olivier Galland: Vulkaner
  • Jon Yngve Hardeberg: Farger og bilder – kan man regne med det?

LagreLagre

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *