Norges nye stjerne

Endelig får det norske publikummet oppleve henne i en full forestilling! Lise Davidsen fikk hjertene våre til å slå flikkflakk da hun i 2015 sang seg til topps i Dronning Sonjas musikkonkurranse. Nå gjør hun Santuzza i Cavalleria rusticana.

(Denne artikkelen ble først publisert i programheftet til Cavalleria rusticana/Pagliacci ved Den norske opera og ballett, 17. desember 2016)

– Det blir spennende! Jeg har aldri gjort denne rollen før, sier Davidsen på telefon fra København, hvor hun bor til vanlig.

– Stykket varer jo bare en time, men Santuzza er på scenen hele tiden, og det skjer veldig mye i løpet av den korte tiden.

#Enheltsykdag

«En ny Kirsten Flagstad.» «Ingrid Bjoners etterfølger.» Slik hviskes det blant kjennerne. For når hørte vi sist en så fantastisk stemme? Varm og fløyelsmyk koloratur blandet med teknisk sikkerhet og raffinert kunstnerisk uttrykk, var ordene juryformann Sophie de Lint brukte om Davidsens sopranstemme. Ikke lenge før hadde Lise Davidsen fått 2. plass samt publikums- og medieprisen i den prestisjefylte Belvedere-konkurransen i Amsterdam. Og hun hadde vunnet Placido Domingos Operalia. #EnHeltSykDag skrev hun på instagrambildet hun la ut av seg selv og Domingo.

– Den største utfordringen med Santuzza-rollen blir nok å porsjonere ut sorgen og alle de andre følelsene hun skal gjennom. I noen stykker har man en halvtime på å forberede seg til et stemningsskifte. I Mascagnis musikk er overgangene derimot ganske brå. Tsjing! Der var vi inne i noe nytt, og oi! Der skjedde det noe. Og jeg tenker at slik må det være, for hadde Santuzza hatt tid til å tenke, hadde hun nok aldri sagt noe av det hun sier. Nå lar hun bare følelsene strømme fritt.

Foto: Erik Berg.

– Synger som den jeg er

Davidsen er fra Stokke i Vestfold, fra en familie som ikke var spesielt opptatt av musikk, har hun fortalt. I oppveksten var det først og fremst håndball som stod i hodet på henne. Men hun sang også i kor og spilte gitar, og en jul fremførte hun «O helga natt» i Arnadal kirke. Det gjør hun fortsatt i den lille langkirken av tre, hver jul.

Så bar det til Griegakademiet i Bergen, hvor Davidsen tok en bachelor i sang, og siden til Det Kongelige Operaakademiet i København, hvor hun tok en master i 2014. De første årene av utdannelsen hadde hun sunget som mezzo. Sangpedagogen hennes, den legendariske Susanna Eken, mente imidlertid at hun var sopran.

– Innfallsvinkelen min i dag er da også som sopran. Santuzza har blitt sunget av både mezzoer og sopraner, og jeg synger rollen som den jeg er, med den stemmen jeg har. Jeg har nok en mørkere klang enn om en ren sopran skulle ha gjort rollen. Noen steder må jeg switche litt mellom det mørke og lyse, mens andre steder går det kanskje lettere for nettopp meg. Og det er jo noe av det som er fascinerende med opera, hvordan ulike stemmer gir ulike tolkninger av rollen.

En skikkelig operaopera

Lise Davidsen har sunget mye tysk det siste året, blant annet Freia i Wagners Rhingullet ved operaen i Frankfurt i vår. Hun har dessuten vært å høre ved Bayerische Staatsoper og på Nobelprisutdelingen i Oslo for ett år siden. Våren 2017 skal hun synge Strauss i både inn- og utland.

I Cavelleria rusticana får hun derimot brynt seg på den italienske verismostilen.

– Mascagnis musikk innebærer en litt annen måte å synge på, teknisk sett, en litt annen måte å føre linjene på. I en del andre stykker må man legge til følelser, men her er det så mye som er lagt inn i frasene at man heller må trå til side og bare gjøre det som er skrevet.

En skikkelig «operaopera», kaller Lise Davidsen Cavalleria rusticana, et stykke som passer for alle, også de som ikke har vært så mye i operaen før.

– Selv er jeg veldig glad for at vi har såpass mange forestillinger. Det gir meg tid og rom til å utvikle rollen ordentlig. Det er noen som mener at dette er musikk man skal vente med å synge, til man har blitt litt eldre og mer erfaren. Og hadde stykket vært lenger, hadde jeg nok ventet med å gjøre rollen. Men ettersom den bare er på en time, føler jeg at jeg kan bære den, sier 28-åringen.