Fortsatt en håpløs debatt

Facebook minner meg på at det var på denne dagen for åtte år siden at Ellisiv skrev kommentaren «Veldig bra innlegg i Klassekampen i dag.» Så da måtte jeg jo sjekke ut hva slags innlegg det var jeg hadde skrevet  for åtte år siden.

Jeg husker faktisk ikke at jeg skrev akkurat det innlegget, med tittelen «En håpløs debatt». I ett års tid skrev jeg hver fjerde uke i spalten «Feminist, javisst».  Denne dagen i oktober har jeg hisset meg opp over alt som tas for gitt hva angår kjønn og klasse når debatten går om «feminisering av klasserommet». Når jeg leser det hele igjen, tenker jeg at jeg kanskje ville ha kommet til poenget litt kjappere, men at jeg fortsatt er veldig, veldig enig med meg selv.

Og akkurat så enkelt blir det når Aftenposten skriver at «guttene taper på feminiseringen i klasserommet», så enkelt at jeg lurer på om det egentlig er noen vits. Vi kommer oss jo aldri ut av dette sporet, denne håpløse likestillingsdebatten, som er fullstendig fanget i et polarisert og gjennomheteroseksualisert system, der hele tankegangen hviler på den innskrenkende ideen om menns og kvinners ulikheter. Vi tror det har funnet sted en revolusjon de siste tretti årene, mens sannheten er at vi tråkker i de samme enspora løypene som vi har gjort i tusenvis av år.

«Feminisering» – hva betyr egentlig det? At klasserommet får en total makeover, med rosa tyllgardiner og duftlys? At man må ha småblomstrete kjole for å få trå over dørstokken?

Nei, det handler om at undervisningsformene nå passer «bedre for jentene enn for guttene», får pedagogikkforskeren si til Aftenposten, uten ett eneste motspørsmål. Bytt ut ordene «jentene» og «guttene» med «hvite» og «svarte», og se hvor det bærer. Hvordan er det mulig å framsette slike kjønnsstereotype påstander i 2008?

Hele innlegget kan leses her.