Det var denne dagen….

… da jeg skulle ha gjort alt det der. Skrevet videre på det kapitlet, lest den boken, forberedt meg til det intervjuet.

I stedet gjorde jeg alt annet. Alle småtingene, som på ingen måte hastet, men som likevel kjentes godt å få gjort.

Ja, det var prokrastinering på høyt nivå. Ja, jeg utsatte de viktige tingene. Og ja, jeg vet at alle som prediker effektivitet, sier at man først skal identifisere det som MÅ gjøres, de store tingene, og gjøre dem, og så kan man gjøre alt det andre.

Men jeg gjorde altså alt det andre i dag.

Og det kjennes så bra! Mailboksen er tom, alle fakturaer er sendt, jeg har oppdatert postene i regnskapsprogrammet, jeg har ryddet på pulten, jeg har sortert alle kvitteringer i lommeboka, jeg har fått koblet printeren på det trådløse nettverket så jeg slipper å bruke den upålitelige USB-kabelen, jeg har lest ferdig det Morgenbladet som har ligget her på pulten i flere uker, og jeg har til og med begynt å pakke til Bergensturen i slutten av uka. (Vanligvis er jeg en sånn som begynner å pakke kvarteret før jeg skal dra.)

Velsignede dag!

Alt det andre, alt det jeg NÅ VIRKELIG MÅ GJØRE, kan jeg begynne på i morgen. Og jeg tipper jeg kommer i havn uansett.

P.S. Jeg har også fått stilt alle klokkene som lå foran i løypa som følge av vintertid, jeg har oppdatert Badekarslisten min på Spotify, jeg har ENDELIG fått satt Solgt på alt jeg faktisk har solgt inne på Finn den siste tiden, og jeg har hengt opp en kokosnøtt til fuglene…. Beat it, alle puritanske effektivitetsprofeter!