Framtidsbilder

Science fiction åpner rom der vitenskapen ikke begrenses av eksisterende dogmer.

(Denne teksten ble først publisert i Forskerforum 8/2015).

Skriv noe om science fiction, ba en leser oss for en tid siden.

Science fiction?

Før vi visste ordet av det, var vi der hvor det faktisk gjør litt vondt: der på grensen mellom vyer og virkelighet, mellom det normative og det deskriptive, mellom den objektive, beskrivende forskningen og den utfordrende, visjonære framtidstenkningen, kort sagt: mellom hederlige fakta og uærbødig fiksjon.

Det var da også nettopp hit han ville ha oss, leseren vår, Sigbjørn Hjelmbrekke, stipendiat ved Høgskolen i Telemark.

For grensene mellom fakta og fiksjon er ikke så tydelige, mener han, og derfor burde dette være mat for Forskerforums lesere.

– Jeg synes overgangen mellom prognoser og skjønnlitteratur er interessant. Alle former for framskriving har jo et element av fiksjon i seg. Et relevant spørsmål til forskerne da er hva slags framtid de er med på å skape, hva slags utopier de ser for seg, sier han.

Et ekstra gir

Janne Stigen Drangsholt er førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun både skriver om og underviser i science fiction og fantasy. Og hun er helt enig i at forholdet mellom forskning og fiksjon er noe å se nærmere på.

– All science fiction begynner med spørsmålet «What if …?». Både som forsker og forfatter er kunsten å ha et godt «if»-spørsmål. Men ofte er det som om sci fi-forfattere klarer å sette inn et ekstra gir og skape universer der forskjellene mellom det opplevde og det tenkte blir såpass tydelige at man faktisk kan drive ordentlig ideologikritikk.

For det er dit de vil ha oss, Hjelmbrekke, Drangsholt og de andre forskerne vi etter hvert snakker med: til lysningene, de mentale landskapene med høy himmel og fri utsikt, der forskerne tør å tenke lange tanker og dermed utfordre det bestående. De rommene finner man blant annet i litteraturen, filmene, tv-seriene, mener de.  Fortsett å lese Framtidsbilder