Ingvild H. Rishøi: Vinternoveller

Oi, oi, oi, for noen nydelige noveller!

Det er nesten ett år siden Ingvild H. Rishøis Vinternoveller kom ut, og siden har jeg tenkt at denne boka vil jeg lese. Og så fikk jeg den til jul!

De tre novellene som fyller den lille, tynne boka har barn som en fellesnevner, med voksne som famler og strever rundt dem og forsøker å være så voksne som de vet at de burde være. Tre triste fortellinger, som likevel ender i noe lyst, hver gang.

Rishøi ble som den første noen gang nominert i to klasser til Brageprisen: både i åpen klasse, som i 2014 favnet noveller og essays, og i klassen skjønnlitteratur. Hun vant i den første klassen, og i juryens begrunnelse het det:

«Rishøi skriver med dyp psykologisk innsikt og et skarpt blikk for de sosiale betingelsene som preger Oslos østlige drabantbyer, området der novellene utspiller seg. Språket er presist og ujålete på samme tid, og usedvanlig godt avstemt mot karakterene og miljøet. Kjærlighet er et gjennomgangstema i «Vinternoveller», mot er et annet».