Grusomhetens komponist

Sjostakovitsj skrev sin egen angst inn i historien om Katerinas tragedie. Katerina dreper. Hvorfor gjør hun det?

(Skrevet til programheftet til forestillingen Lady Macbeth fra Mtsensk, Den norske Opera og Ballett, høsten 2014.)

Pressefoto: Erik Berg.
Pressefoto: Erik Berg.

Katerina dreper fordi hun ikke har andre muligheter til å gjøre revolt i det samfunnet hun lever i, tror Ole Anders Tandberg. Han er regissøren som nå setter opp operaen Lady Macbeth fra Mtsensk, skapt av Dmitrij Sjostakovitsj.
–  Han var grusomhetens komponist, sier Tandberg om Sjostakovitsj. Og grusom er historien om Katerina –  tragisk, vond, nifs, men også med glimt av skjønnhet, kjærlighet og latter.
–  Han kalte det selv en tragisk satire, og i det ligger det en motsetning. For kan man egentlig skrive begge deler inn i en opera?

På kant med Stalin
Sjostakovitsj gjorde det, og han lyktes så godt at selveste partileder Stalin reiste seg og gikk halvveis ut i forestillingen 26. januar 1936. Da hadde stykket vært hyllet som den nye sovjetiske operaen siden den bejublete premiere i 1934. Men Stalin likte ikke det han så, og snart stod det å lese den ene negative kritikken etter den andre mot både stykket og komponisten i pressen.

Pressefoto: Erik Berg.
Pressefoto: Erik Berg.

–  Stalin forstod ikke hvorfor Sjostakovitsj ikke bare kunne skrive musikk om den kommunistiske lykken, hvorfor han skrev om det tragiske i tilværelsen, om døden, sier Tandberg.
–  Jeg tror Stalin var livredd for den russiske avantgardismen som han kvelte med påbud om sosialistisk realisme i kunsten. Han må ha fryktet den anarkistiske frihetsjubel som følger i kjølvannet av et absurdistisk livssyn der alt i bunn og grunn er meningsløst. Stalins eneste måte å holde det hele sammen på, var ved å inngyte i det russiske folket at alt er meningsfylt. Tsarens Gud ble erstattet med sosialistisk patriotisme, der meningen med livet ble å finne i byggingen av den kommunistiske staten.
Men snart var det redsel som utgjorde kittet i Sovjetsamveldet – redselen for hva staten og partiet kunne gjøre mot deg, om de mente at du ikke gjorde det rette.

Fortsett å lese Grusomhetens komponist