Salome-skolen VI: Et stjerneskudd av en regissør

Stefan Herheim var bare tjue år første gang han gjorde seg bemerket som operaregissør. Men den gangen var personene på scenen bittesmå.

Lørdag hadde Salome endelig premiere ved Den norske opera i Oslo, og det i regissør Stefan Herheims omdiskuterte versjon. «Grusomt, glitrende og tidvis genialt», skriver Aftenpostens anmelder Astrid Kvalbein. Selv skal jeg se den i midten av juni og gleder meg enda mer når jeg leser anmeldelsene:

Heldigvis hadde Herheim hyret inn profesjonelle dansere til «de syv slørs dans». [Har du glemt denne dansen? Se leksjon II.] Fra denne scenen, der Salome så å si ble syvdoblet i ulike farger, til orientalsk musikk, dansende ut pikeynde og morderisk kvinnelig begjær, kommer de beste regigrepene etter tur. Når Johannes’ avhugde hode stiger opp i pervers størrelse og Salome kryper inn i munnen hun lengter slik etter å kysse, er det gysende godt. I siste øyeblikk kommer også det frekkeste, beste: Herodes blir skutt av sin kone, i stedet for at Salome drepes på kongens ordre, slik hun pleier. 

Salome. Foto: Erik Berg.
Salome. Foto: Erik Berg.

Makten blir slik kvinnenes, til slutt. Men operaen iscenesetter mest av alt – på grotesk, spektakulært og musikalsk vis – de vanskelige sammenhengene og grensene mellom overgrep og triumf.  (Astrid Kvalbein, Aftenposten.)

Det er en begivenhet hver gang Stefan Herheim setter opp en opera. Han er Den Nye Store Regissøren – han som alle vil ha, for da vet man at det blir liv og røre.  Han ble født i Oslo i 1970 og vokste opp med en far som var bratsjist i Den norske operas orkester. Selv spilte han cello noen år, men det var som regissør for operadukketeater han først gjorde seg bemerket. Allerede som tjueåring  hadde han tre Mozart-oppsetninger i sving med marionetteteatret sitt, noe som ga ham Torbjørn Egners minnepris i 1991 samt en rekke presseoppslag.

Fortsett å lese Salome-skolen VI: Et stjerneskudd av en regissør