Gift på jobb

Hvor tett kan man være som forskere om man også er et par? Johanna og Fridtjof jobber gjerne ved samme spisebord. Silje og Eva går derimot i hver sin kantine.

(Denne artikkelen ble først publisert i Forskerforum 7/12.)

– Per fridde midt i disputasmiddagen min. Plutselig stod han der med en rose i hånden. Det kjentes litt som at han kuppet det som skulle være min fest. Så da bestemte jeg meg for å gjøre et tilsvarende kupp da han selv skulle ha disputasmiddag.

Per Pippin Aspaas og Kari Aga Myklebost traff hverandre allerede på gymnaset i Tromsø i 1989, hvor de hadde russisk sammen. Men den gangen forble de bare klassekamerater. Per gikk videre med latinstudier, mens Kari tok hovedfag i historie.

Først i 2004 møttes de igjen, som nytilsatte stipendiater på Institutt for historie ved Universitetet i Tromsø.

– Vi skjønte snart at vi var litt samme typen personer. Jeg tror jeg flyttet inn til ham etter bare noen måneder, forteller Kari.

– Kari kjente instituttet fra hovedfaget og dro meg inn i miljøet. Det at vi ble et par ganske raskt, gjorde at jeg snart skjønte mer av hva som var av uskrevne lover og regler på faget, forteller Per.

Avhandlingspsykose

At folk treffer hverandre på campus, er vel ikke overraskende, så mange nye mennesker man plutselig møter der, så mange timer man tilbringer på lesesaler og i auditorier. Der finner man livspartnere som ligner en selv med hensyn til utdanningsnivå, inntekt og kulturell kapital, slik statistikkene viser at vi foretrekker.

Men hvor lett er det å ta vare på et kjæresteforhold om begge blir værende i akademia, når forskerkarrierer skal stakes ut og dyrkes fram, og begge har faglige ambisjoner?

Engagement_rings_777

Fortsett å lese Gift på jobb